Original bildetekst: North Norway: Soviet soldiers meet with Norwegians in the Liberated Kirkenes in 1944.
Sovjetiske soldater møter nordmenn i det frigjorte Kirkenes.
Russisk kilde.
English: Photos from Flickr album "Evakueringen og frigjøringen av Finnmark" (The Evacuation and Liberation of Finnmark, 2015) by Riksarkivet (National Archives of Norway).
Towards the end of World War II, with Operation Nordlicht, the Germans used the scorched earth tactic in Finnmark and northern Troms to halt the Red Army. As a consequence of this, few houses survived the war, and a large part of the population was forcefully evacuated further south (Tromsø was crowded), but many people avoided evacuation by hiding in caves and mountain huts and waited until the Germans were gone, then inspected their burned homes. There were 11,000 houses, 4,700 cow sheds, 106 schools, 27 churches, and 21 hospitals burned. There were 22,000 communications lines destroyed, roads were blown up, boats destroyed, animals killed, and 1,000 children separated from their parents.
However, after taking the town of
Kirkenes on 25 October 1944 (as the first town in Norway), the Red Army did not attempt further offensives in Norway. The town was handed over to Norway as the war ended. When war was over, more than 70,000 people were left homeless in Finnmark. The government imposed a temporary ban on residents returning to Finnmark because of the danger of landmines. The ban lasted until the summer of 1945 when evacuees were told that they could finally return home.
Norsk bokmål: Bilder fra Riksarkivets Flickr-album «Evakueringen og frigjøringen av Finnmark» (2015).
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms omfatter
de tyske okkupasjonsstyrkenes evakuering og rasering av Finnmark og Nord-Troms under tilbaketoget fra
Murmanskfronten mot slutten av andre verdenskrig. Aksjonene pågikk fra oktober 1944 til mai 1945, og tyskerne tok i bruk
den brente jords taktikk for å hindre den fiendtlige, sovjetiske
røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for
Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkningen på nær 60,000 ble også forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring
25,000 mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark fra de tyske soldatene hadde evakuert til områdene ble frigjort av russiske styrker eller av norske politistyrker. Kort tid
etter krigen satte Stortinget i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark.