Batteri Olga
| Batteri Olga | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1947–1993, 2006–dags dato | ||
| Land | Norge | ||
| Type | Batteri | ||
| Størrelse | 74 soldater og befal | ||
| Hovedkvarter | Setermoen leir | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Oppdrag | Rekruttere og utdanne soldater til videre tjeneste i Forsvaret | ||
| Rolle | Artilleri | ||
| Konflikter | Tysklandsbrigaden | ||
Batteri Olga er ett av tre kanonbatterier i Artilleribataljonen. Batteri Olga har en historie som strekker seg tilbake til 1947, da avdelingen deltok som del av Tysklandsbrigaden i okkupasjonen etter den annen verdenskrig. I fredstid består batteriet av 74 soldater og befal, og har som oppdrag å rekruttere soldater og befal til videre tjeneste i Forsvaret. I tillegg støtter batteriet 2. bataljon med tung ild, og står på nasjonal beredskap i høsthalvåret.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Batteriet består av:
- Batteristab med sjef, kaptein
- Kanontroppen
- Stabstroppen
- Ildledertroppen
Batteristaben[rediger | rediger kilde]
Batteristaben består av batterisjef (kaptein), batterioffiser (løytnant), administrasjonsoffiser (løytnant), batteribefal (sersjant/fenrik) pluss to-tre assistenter (vernepliktige). Staben utgjør batteriets ledelse og støtteelement, og skal understøtte troppenes drift med nødvendige ordrer, føringer, koordineringer og øvrig støtte.
Kanontroppen[rediger | rediger kilde]
I fredstid består Kanontroppen av fire M109A3GNM artilleriskyts. Skytsene er oppgradert flere ganger siden de ble innfaset i Forsvaret på slutten av 1960-årene. I de kommende årene vil M109A3GNM bli utfaset. Dagens[når?] utgave har langrørs 155mm haubits, navigasjons- og posisjoneringssystem (NAVPOS) og oppgradert kraftpakke. M109 er Hærens tyngste våpentype. Kanontroppen utdanner vognførere og kanonmenn, med relevant[trenger referanse] tjeneste for videre engasjement i Forsvaret.
Ildledertroppen[rediger | rediger kilde]
Ildledernes primærfunksjon er å lokalisere og bekjempe fiendtlige enheter ved hjelp av krumbane på frontlinjen. Lagene får utdanning både innen ledelse av bombekaster og artilleri, med mulighet for viderekursing i ledelse av jagerfly og bombefly. Lagene skal også inneha kompetanse innenfor infanteristrid, og lett jegertjeneste. Ildledertroppen er en noe spesiell tropp med tanke på tradisjonelt militært hierarki og oppbygning. I leir er ildlederlagene direkte underlagt sitt tilhørende batteri og driver utdanning på lik linje med andre vernepliktige avdelinger i Hæren. I felt derimot bortfaller denne underleggelsen, og lagene inngår i hvert sitt kompani i 2. bataljon og er direkte underlagt sin kompanisjef. Ildlederne i BttO er i motsetning til BttN oppsatt på sekshjuling og snøscooter, og ikke panservogn slik ildledere i manøvermiljøet normalt er.
Stabstroppen[rediger | rediger kilde]
Stabstroppen er ansvarlig for oppsett og drift av batteriets kommandoplass, rekognosering av stillinger og etterforsyning av batteriet i felt. Kommandoplassens primærfunksjon er å ta imot Ildledertroppens måldata, regne disse om til skytedata og sende de ut til Kanontroppen. Rekognoseringslagets oppdrag er å rekognosere og lede kanonene og kommandoplassen inn i sine stillingsområder. Troppens forsyningselement (tren) er ansvarlig for etterforsyning av batteriets behov for proviant, ammunisjon, drivstoff og forbruksartikler. Stabstroppen er satt opp med NM-198 lettpansret kommandovogn basert på M113, Hägglunds Bv206 beltevogn, Mercedes-Benz Geländewagen 240 feltvogn og lastevogn Scania P-93.